Natur

Fugler og insekter

I Ekebergparken er det over 40 hekkende fuglearter; bokfink, grønnsisik, rødstrupe, gråtrost, svarttrost, løvsanger og forskjellige meiser. Hakkespettene lager reir som senere blir overtatt av andre fugler.

Åtte av ti dyrearter på landjorda er insekter. Insektene er avhengige av at deres naturområder ikke nedbrytes. Her i Ekebergparken skjer all utvikling med respekt for natur og liv.

GÅRDSDYR OG VILT PÅ EKEBERG

Mesteparten av Ekebergs naturområder er gammelt kulturlandskap, formet av jordbruksdrift, beite og hogst. I Ekebergskråningen beitet sauer, hester og kuer. Disse har preget området mer enn vi kan ane ved første øyekast.

De gamle beitene har grodd igjen, men lysninger i skogen som Havnehagen, Svenskesletta og området rundt Karlsborg, er rester etter dette.

RÅDYR MED KALV

Det gamle kultur- og parklandskapet veksler mellom lysninger, tett skog, kratt og frittstående trær. Her trives mange typer vilt. Under trærne, i løvet, rasler markmus og klatremus.

I tretoppene kaster ekorn seg fra grein til grein. Trærnes hulrom skjuler flaggermus om dagen, som i skumringen jakter etter insekter i havnehagen. Om natten trekker en og annen rev gjennom skogen. Når dagen lysner, står rådyr og beiter i morgenduggen.

EKEBERGSKOGEN

Navnet er Ekeberg, tidligere «Eikaberget», men hvor står eiketrærne?

Noen finnes her fortsatt, men antakelig ble de fleste borte i middelalderen, da eik ble brukt til skipsbygging og på 1600-tallet, da eik ble eksportert fra Norge til England og Holland. Det er imidlertid fortsatt mange forskjellige tresorter i Ekebergskogen. Her fins både furu, ask, svartor, lønn, selje og gran. 

NATURPLANTER, KULTURPLANTER OG HAGERØMLINGER

Etter at isen trakk seg tilbake, kom plantene, og dyr og mennesker bidro til spredningen. Senere gjorde dyrkning og beite Ekeberg til et kulturlandskap. Cirka halvparten av planteartene her har slått rot på grunn av menneskelige aktiviteter. De siste 150 år har vi også fått hageplanter. Prydbusker og hageblomster bryr seg ikke om gjerder.

SPENNENDE GEOLOGI

Grunnfjellet på Ekeberg er 1,6 milliarder år gammel gneis. Gneis ble brukt til bygninger i Oslo i middelalderen. Kalkstein, som er dannet av skall på havbunnen, ble også brukt til bygninger. Det er et kalksteinfelt fra Galgeberg til Ekebergskrenten. Under sprekkdannelsene og vulkanutbruddene ble magma liggende i blindganger og sprekker uten å nå overflaten. Diabas er en bergart som ikke så dagens lys før fjellet over ble borte. I steinalderen ble diabas brukt til økser og hakker.